Informasjon om Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund

Astrid Indrebø, veterinær fagsjef i Norsk Kennel Kub, leder av Helseavdelingen

(februar 2013)

Hva er HD?

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskåla og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten og røntgenavlesning av hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD. Les mer ved å klikke på overskriften....

 

Øyesykdommer hos hund

 

Deles inn i medfødte og ervervede sykdommer, klikk på linkene under for mer informasjon.

Medfødte øyesykdommer

Ervervede øyesykdommer

PRA

 

DNA-test for PRA er tilgjengelig via SLU i Sverige eller Animal Health Trust i England.  Det kan testes for de 2 vanligste formene for PRA på Golden retriever, GR_PRA1 og GR_PRA2.  Til SLU sendes blodprøver som tas av veterinær.  Til AHT sendes svaber som forhåndsbestilles og betales fra laboratoriet, prøven skal tas av veterinær fra hundens slimhinner i munnen.  Det anbefales å sende prøvesvarene inn til NKK for registrering på Dogweb, dersom både mor og far i et kull er testet normale, vil avkommene nå automatisk bli registrert som "fri via foreldre".  Det presiseres at når 3 generasjoner har gått må hundene testes på nytt. 

«Resultater fra DNA-tester for arvelige sykdommer skal først og fremst brukes for å unngå å avle syke hunder. Ved autosomal recessiv nedarving kan derfor en bærer kun brukes dersom den pares med en hund som er fri for det sykdomsfremkallende genet. Funksjonelt friske hunder som er homozygote for den aktuelle sykdommen (DNA-testresultat affisert) kan bare brukes i avl etter søknad til NKK om dispensasjon; hunden må i tilfelle pares med en hund som er fri, slik at det ikke går ut over velferden til avkommene.»

HS presiserte at for å ivareta genetisk variasjon er det viktig ikke å utelukke alle bærere fra avl.

 

Retinopati 

 

 

Vanlige hudproblemer hos hund/allergi

 

Fransk hjerteorm - informasjon fra Veterinærinstituttet

 

Giardia

 

Epilepsi hos hund

Diagnosen epilepsi brukes på sykdommer som karakteriseres av tilbakevendende epileptiske anfall som skyldes sykelige forhold i hjernen. Sykdommen kanforekomme i ulike styrkegrader fra milde anfall (rastløshet, snusing, piping, stirrende blikk og varierende grad av ustøhet) til de større anfall med tap av bevissthet, kramper, fråde om munnen, avgang av urin og avføring og stive lemmer.

Felles for alle slike anfall er at de kommer plutselig og er som regel relativt kortvarige. Anfallet er som regel over etter noen minutter og etterpå vil hunden ofte være usikker og trett og søke trøst hos eieren.Mange hunder vil gjerne spise og drikke uten måtehold etter et anfall, noe de ikke bør få lov til. Anfallene kan være hyppige eller sjeldne, og de kan av og til utløses av psykiske påkjenninger som plutselig støy, at eieren reiser bort, stress, uro i huset osv. Hvis anfallene er hyppige, kan de som regel holdes bra i sjakk med medisiner.

Man skiller mellom to former for epilepsi, nemlig idiopatisk og ervervet epilepsi.

Idiopatisk epilepsi  er en tilstand hvor man ikke kan finne årsaken til anfallene. Det antas at hunder med denne lidelsen har en genetisk bestemt lav krampeterskel.

Diagnosen ervervet epilepsi brukes når man kan finne årsaken til anfallene, som oftest patologiske (sykelige) forandringer i hundens hjerne, eller stoffskifteproblemer som kan føre til anfall.Dersom det er snakk om forandringer i hjernen kan disse være forbundet med ytre skade eller tidligere forandringer pga infeksjoner eller liknende. Hos eldre dyr er også svulster en mulig årsak.

Diagnose

Epilepsi kan ikke diagnostiseres ved hjelp av enkle laboratorietester. Som regel er hunden symptomfri når den er hos veterinær, og det er derfor viktig at eieren beskriver symptomene så detaljert som mulig.

Ting som kan være av betydning for veterinæren å få vite, kan være:

Om hunden har hatt adgang til giftige stoffer

Hundens avstamning og evt. sykdom hos søsken

 

Er hunden fullvaksinert

Tidligere sykehistorie, for eksempel operasjoner eller skader eller om hunden har brukt medisiner tidligere

•Fòring og mosjoneringsrutiner

•Tid og sted for første anfall

•Så detaljert beskrivelse av anfallet som mulig

•Hvor ofte hunden har anfall

•Er det noen felles faktor som kan ha utløst anfallene

•Hvordan oppfører hunden seg før og etter et anfall

•Hvordan hunden oppfører seg mellom anfallene, om den har forandret personlighet i forhold til før anfallene begynte.

Behandling

Epilepsi behandles som regel med krampestillende medikamenter.  Det er ofte store forskjeller mellom hvert enkelt tilfelle av sykdommen, og behandlingen må derfor tilpasses hver enkelt hund.  Dersom en hund har fått stilt diagnosen epilepsi vil den trenge behandling livet ut.  Hunder dør ikke av epilepsi, med mindre de er gamle og svake eller har svakt hjerte.  Ofte er sykdommen er større belastning på eieren enn på hunden.