Curly coated retriever

Denne krøllete aristokraten er faktisk den eldste av retrieverrasene. Den er den av de minst utbredte retrieverrasene, men tross rasens fåtallighet er flere curlier premiert på viltspor, jakt og lydighet. Den er også brukt som både førerhund og narkotikahund.
 
Foto: Janne Hjorth

 

Intelligent og viljesterk

Curlyen er en intelligent og viljesterk hund. Den liker å spille på lag med eieren sin og setter pris på en rettferdig og positiv ledelse. Den knytter seg til famlien sin og er ofte ikke spesielt interessert i fremmede.En curly elsker å jobbe,
er viljesterk, utholdende og robust.

Curlyen er en dyktig apportør. Dens bruksområde er primært fuglejakt men den er også godt egnet til annen hundesport og som familiehund.  Den er en sosial og familiekjær hund som trenger å få arbeidsoppgaver og utfordringer. 

Rasen er relativt fåtallig i Norge. Den vekker oppsikt med sitt vakre hode, kraftfulle kropp og de karakteristiske krøllene. Pelsen er lett stelt og skal ikke børstes eller kammes. Noe klipping kreves ved utstilling eller om pelsen på ørene blir for lang.
 

Link til rasestandard

Link til raserådet for curly

 

 

 

 

Hvordan skaffe seg valp?

 

Hos Norsk Retrieverklubb finner du oversikt over oppdrettere av de ulike retrieverrasene og egne valpelister.

 

For at et kull skal kunne oppføres på valpelisten må foreldredyrene oppfylle klubbens krav med tanke på helse, gemytt og utseende/ bruksegenskaper.

Seriøse oppdrettere tilknyttet retrieverklubben legger ned mye arbeid for å sikre deg som valpekjøper en hund som er frisk, velfungerende og rasetypisk. Det anbefales derfor sterkt at du tar kontakt med en av disse når du skal anskaffe en valp.

Link til
valpelisten for curly

Oversikt over
oppdrettere av curly

     

Rasens opprinnelse

Curlyens opprinnelsen er uklar, men man mener å kunne trekke tråder flere hundre år tilbake. Det finnes flere varianter av hunder med en pelsstruktur lignende curlyens så som puddel, portugisisk vannhund og irsk vannspaniel. I England fantes the old water dog en nå utdødd rase. The old water dog var en kraftig bygget hund med den typiske krøllete pelsen som var ugjennomtrengelig for vann. Hva som senere ble krysset inn for å få frem rasen curly coated retriever er usikkert, men man mener at både puddel og irsk vannspaniel har spilt en betydelig rolle, i tillegg til St.Johns hunden. Kobberstikk fra 1810-20 årene viser en hund som umiskjennelig ligner den rasen vi i dag omtaler som curly coated retriever.

Alt i 1873 begynte den Engelske Kennel Club å stambokføre curliene. Til å begynne med ble rasen slått sammen med wavy coated retriever, men året etter skilte man rasene. Curlyen var på den tiden en meget populær jakthund. Vi kan vel nesten si at slutten av 1800-tallet var curlyens gullalder. Den var umåte populær som jakthund, og var utbredt over hele England. Det het seg at en sunn og typisk curly var den beste jaktkamerat, den var vakker og kunne kombinere fart, mot og intelligens med en god nese og et usedvanlig godt syn. Rasen hadde en enestående evne til å bedømme den skutte fugls nedslagsfelt, og pga. sin gode hukommelse kunne den apportere flere fugler skutt i samme serie.

Ikke rart at den var populær. Den var også skattet som vakthund, og fortellinger sier at sigøynerne i Syd-England hadde en stamme curlyer som kun ble brukt som vakthunder. Bruksområdene var mange. Hos de engelske fiskerne ble rasen brukt som skipshunder. De trengte en hund som kunne svømme i land med kastelinene til båtene. En god skipshund skulle heller ikke vike av veien for å apportere en and eller gås, hvis det skulle bli dagens middag.

Curlyen fikk sterk konkurranse, samtidig ryktes det også at rasen ikke lenger hadde den bløte munnen som er essensielt hos en god apportør. Curlyen fikk ord på seg for å være «hårdmunnet», med andre ord - den bet i stykker viltet. At dette var den eneste årsaken til at rasens popularitet sank dramatisk, er neppe tilfelle. To verdenskriger med de magre 20-30 årene i mellom, gjorde at hundehold og oppdrett ikke lenger var høyt prioritert. Etter annen verdenskrig ble det på nytt blåst liv i rasen.

Spesialklubben ble startet opp opp igjen av General Lance som uten tvil kan sies å være curliens «redningsmann». Hans Sarona hunder ligger bak de fleste av dagens curlyer.

 

Den norske historien

De første curlyene kom til Norge først i 1973. I løpet av de neste årene ble det importert flere hunder fra England, og det er disse første importer som har dannet grunnlaget for rasen i vårt land. Curlyen er ingen tallrik rase, med svært få registreringer de siste årene må den anses for å være relativt sjelden. En liten gruppe entusiastiske oppdrettere har etter hvert etablert en stamme av eksteriørmessig internasjonal høy kvalitet.

 

Sunnhet

Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi) og det innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Retrieverklubben har i tillegg krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten.

Det er viktig å huske på at enhver hund kan bære på sykdomsanlegg eller selv bli syk, til tross for at den har friske foreldre. Klubbens oppdrettere legger ned mye arbeid i å avle frem så friske hunder som mulig.



Innhold i denne artikkelen hentes fra NRK sin hovedside.
Gml Analytics script nedenfor som er erstattet med ovenforstående- utført av geirK 10.01.13